Korsviken gård

18. mars

På østsiden av Mjøsa i Brøttum, ligger Korsviken gård. Gården drives av Ingvild Lien, med god hjelp fra familien. Ingvild jobber 100 prosent med gårdsdriften, og helt fra tanken om å ta over det lille gårdsbruket slo rot, har hun hatt et ønske om at driften måtte tuftes på en helhetlig og fremtidsrettet tankegang. Da hun – ved en tilfeldighet - ble introdusert for regenerativt landbruk, fikk hun en knagg å henge ambisjonen sin på.

Hvem: Ingvild Lien
Hva: Korsviken gård, ca. 75 mål dyrka mark og 500 mål skog
Hvor: Brøttum, Innlandet
Produksjon: Grønnsaker, urter, bær, frukt, foredling (syltetøy, saft, sauerkraut etc.), bakeri (surdeigsbrød), egg fra beitehøns, kjøtt fra frilandsgris
Omsetningskanaler: REKO, gårdsutsalg, grønnsaksabonnement, Jordnært i Lillehammer
Nettside: Korsviken gård

Kan du fortelle litt om gården og hva dere holder på med her?

Vi holder på med flere ting her på gården. Gjennom sesongen dyrker vi ulike urter, grønnsaker, frukt og bær. Dette gjør vi i faste senger hvor vi bruker et gravefritt dyrkningssystem for å beskytte jordlivet best mulig. Vi bruker kun egenprodusert naturgjødsel og jorddekke.

Vi har også en flokk beitende høns. De fleste av hønene og hanene klekkes her på gården, og dette er hjemmet deres livet ut. Om sommeren går de i mindre flokker ute på beite og på tunet, og spiser det de måtte finne. I tillegg gir vi dem økologisk, soyafritt kraftfôr. Om vinteren sover og spiser de inne i hønsehuset sitt og har tilgang på et stort drivhus som luftegård.

Utover dette driver vi med ulike typer økologisk surdeigsbakst i vårt mikrobakeri, og vi har også startet opp med økologisk frilandsgris.

Hva vekket interessen din for regenerativt landbruk?

Det var egentlig litt tilfeldig. Jeg vokste opp på Korsviken gård, men hadde ingen erfaring med matproduksjon utover å ha vokst opp her. For noen år tilbake bestemte vi oss for å flytte tilbake og ta over gården, og jeg hadde en tanke om at dersom vi skulle dyrke mat, så skulle det gjøres på en helhetlig, systematisk og fremtidsrettet måte. Jeg var nok i en litt søkende modus, og kom så i 2018 tilfeldigvis over en facebook-annonse om kurs i regenerativt landbruk. Jeg deltok på kurset, og dette ble startskuddet for interessen for å jobbe etter regenerative prinsipper.

Hvordan jobber dere med matproduksjon på gården, og hvordan er dette annerledes fra andre bønder rundt dere?

Vi tok formelt over gården i 2020, men hadde allerede i 2019 fått etablert en markedshage hvor vi forsøkte å legge opp til så regenerativ drift som mulig. Fokuset er på naturlige metoder som verner om og forbedrer jordas helse og livskraft, uten bruk av syntetiske kjemikalier eller kunstgjødsel. Gjennom metoder som vekstskifte, bruk av dekkvekster, kompostering og naturlig beitepraksis, bidrar vi til å bygge opp jordas fruktbarhet, øke karbonlagringen og hindre jorderosjon. Dette skaper et selvforsterkende system der naturen får muligheten til å regenerere seg selv.

Vi bruker egenprodusert kompost av grovflistalle fra hønsehuset og gressklipp som jorddekke. I tillegg til kompost og gress, gjødsles plantene med hønsemøkk utblandet i vann, kompost-te og brenneslevann. Grovflis brukes som dekke i ganger, samt til dekke på flerårig vekster.

Vi prøver å tenke regenerativt rundt alle produksjonene våre, og håper etter hvert å få introdusert drøvtyggende beitedyr på gården. Det blir brukt en del kraftfôr når man har høner, men drømmen er jo at så lite innsatsfaktorer som mulig skal komme utenfra.

Nå er det jo ikke så mange grønnsaksprodusenter i området her - gårdene rundt oss driver primært med melk, ammeku, gras, korn og potet. Generelt kan man jo kanskje si at måten vi driver på blant annet handler mindre om maskiner og mer om håndkraft og skånsom bearbeiding av jorda.

Har du merket noen endringer underveis etter at dere tok over?

Der vi anla markedshagen brukte det å være konvensjonell grasproduksjon. Dette er for så vidt ikke det verste utgangspunktet, men vi merket faktisk raskt en stor forskjell etter omleggingen. Det første året virket jorda veldig død og med lite struktur. Den raste raskt sammen, og der var lite liv eller meitemark. Etter bare en sesong med kompost og jorddekke gikk vi fra det ene ytterpunktet til det andre. Fra nærmest Sahara-tilstander det første året til masse liv og meitemark i år to, men det skal sies at dette også inkluderte noe utøy.

Vi vender ikke jorda hvert år, og det naturlige jordlivet får dermed jobbe i fred. Dette bidrar til å skape en mer stabil og porøs jordstruktur, noe som igjen forbedrer drenering og lufting. Vi tror dette bidro til at det ikke var spor av voldsom nedbør på gården etter ekstremregnværet for et par år siden. Andre faktorer hjalp nok også, som at grovflisen fungerte som svamp og at vi ligger relativt heldig til i landskapet.

Det er verdt å peke på at vi opplever ganske store variasjoner over tid - hvert år er ulikt det forrige. Det er forskjellig kvalitet på feltene, og vi har noen problemområder som må jobbes med.

Overvåker eller måler du systematisk utviklingen på gården på noen måte, for eksempel gjennom jordanalyser, vanninfiltrasjon eller liknede?

Nei, jeg gjør ikke det. Jeg tror vel egentlig at livet nede i bakken er mer komplekst enn hva for eksempel en jordprøve kan fortelle oss. Jeg er nok der at dersom jeg selv er overbevist om at dette er riktig måte å gjøre ting på, så er det bra nok. Men selvfølgelig, noen ganger tenker jeg at det hadde vært fint med dokumentasjon av prosessen på gården vår, men døgnet har bare 24 timer og jeg må prioritere hardt på hva som tross alt er viktigst å få utrettet i løpet av denne tiden.

Samtidig skal det sies at jeg nok er ‘lavterskel’ forskningsinteressert, og jeg liker å teste nye ting. Jeg synes det er interessant å eksperimentere med for eksempel ulike underkulturer og fangvekster for å se hvilken effekt det kan ha.

Hva synes du har vært, eller er, den største utfordringen med å jobbe for regenerering?

Jeg synes i bunn og grunn ikke at det å jobbe for regenerering på gården er spesielt vanskelig. Det er så klart flere faktorer man ikke rår over, og vær og naturkrefter gjør ting uforutsigbart, men det gjelder jo for alle retninger innen landbruket. Å jobbe på lag med naturen er veldig givende, og vi så veldig raskt positive resultater.

Å jobbe på denne måten hadde muligens vært vanskeligere dersom man kom inn i det fra en mer ‘konvensjonell’ bakgrunn, da må man jo jobbe seg ut av vante mønstre og inn i nye. Og akkurat her ligger kanskje det som kan oppleves som litt krevende til tider. Det er ikke så mange andre som deler min ‘filosofi’, om jeg kan kalle det det, og jeg synes det kan være litt tungt å ikke ha et lokalt nettverk av kollegaer som jeg kan dele erfaringer med. Det tradisjonelle rådgiverapparatet er heller ikke en aktør jeg kan lene meg på for å få relevant kunnskap.

Heldigvis finnes det mye digital kunnskap, og jeg har kontakter andre steder i landet som jeg kan prate med dersom det skulle bli nødvendig, så jeg klarer meg tross alt bra. Det skal også sies at faren min er en støtte – han så jo selv hvordan jorda på gården var i ferd med å bli mer og mer utarma før vi startet opp med regenerative praksiser.

Hva er den største gleden med å jobbe for regenerering?

Enkelt sagt, så handler det om følelsen av å gjøre noe som kjennes riktig... Jeg er takknemlig for muligheten til å jobbe på denne måten, og det har vært gøy å se resultater så fort som vi har gjort. Det er viktig å la naturen få lov til å jobbe, og jeg er fasinert av hva som skjer når man ikke går inn og forstyrrer så veldig. Selvfølgelig - man sitter ikke stille med kaffekoppen, det er alltid mye å gjøre, men for meg kjennes dette svært givende.

Ingvilds råd til andre bønder som vil drive regenerativt

Ikke forstyrr! La naturen få lov til å jobbe – observer og vær med på prosessen.
Gå på kurs.
Få kontakt med miljøer som har kompetanse på området, og søk hjelp om nødvendig.
Søk etter inspirasjon og kunnskap på nettet, men kan være greit å sørge for en grunnleggende og trygg kunnskapsbase (kurs) før man går alt for tungt inn i dette – på nettet kan man fort bli overveldet og ‘drukne’ litt ...
Ha en plan, men aksepter at veien også blir til etter som man går og at man ikke får til alt.
Legg inn en god margin. Vi dyrker mellom 30-40 typer urter, grønnsaker, frukt og bær - noe går rett i dass, noe går kjempe-bra, og mesteparten ligger midt imellom.
Ha mot: En liten gård kan klare seg helt fint og kan også inspirere andre til å gjøre det samme. Å drive regenerativt kan være et alternativ til å legge ned eller selge.

Ragnhild Bjelland-Hanley